Rebekka

 

 

 

I dag har pappa kost seg med å ta bilder av den lille skatten vår.. Rebekka, 18 dager.

 

Advertisements
Publisert i Litt av hvert | 5 kommentarer

Leselekse skaper kreativitet

Solveig leser stadig raskere, og da blir det kjekkere og kjekkere å lese. I sist uke kom jeg hjem og fikk klar beskjed om å sette meg ned. Da hadde Solveig instruert Kristina til å bli med på å lage teater med leseleksen som utgangspunkt. Skuespillerprestasjonene var nok bedre den første kvelden. Det å bli stresset av et kamera er nok ikke uvanlig. Men artig var det. Nyt filmen.

Der må dessverre gå inn på vimeo for å se filmen. Trykk på denne teksten.

Publisert i Litt av hvert | 3 kommentarer

Et nytt under har kommet til verden

Margrethe på operasjonsbenken

Margrethe var på kontroll mandag ettermiddag. Vi ble begge litt overrasket da vi fikk beskjed om allerede dagen etter ville de gjennomføre keisersnitt. Grunnen var at legen målte barnet til 4,5 kilo, og mente at det ikke var mulig å fø på vanlig måte.

Vi brukte kvelden på å gjøre oss klare. Selv hoppet jeg tidlig under dynen slik at jeg skulle være opplagt til neste dag. Noen god natt ble det likevel ikke. Margrethe hadde knapt kommet seg opp i sengen før hun sa at nå hadde riene virkelig begynt å dra seg til. Like etter midnatt sa hun at det fikk være nok. Hun bestilte taxi og reiste. Jeg ble i igjen for å passe barna, og skulle komme etter om det skjedde noe.

Det gikk bare to timer før jeg fikk beskjed om å innfinne meg på sykehuset (Clinica Arequipa, en privatklinikk i Arequipa) raskest mulig. I det jeg kom inn dørene var de på vei ut av rommet med Margrethe. Jeg fant frem kamera og labbet etter. Jeg ble veldig glad da jeg fikk beskjed om at jeg skulle få være med å se hva som skjedde. For de som er interessert, og så var der en del ting som tydet på at det hadde vært mulig med en vanlig fødsel natt til tirsdag. Da blodtrykket økte, og hodet ikke ville sette seg fast ble det likevel bestemt keisersnitt. Legene her er nok ikke vant til store barn, og hadde problem med å tro at hodet til et barn på over 4 kilo kan komme ut på vanlig måte.

Jeg var litt usikker på akkurat når barnet ble født. Jeg har i dag skrevet 3:20 på facebook. Jeg var nemlig litt usikker på om det var 3:20 eller 3:40. For den som er opptatt av detaljer kan dere se klokken på bildet over. Den var 3:30, og barnet var ikke kommet ut da dette bildet ble tatt. Vi fastslår derfor fødsel til 3:40!

Bare sekunder etter at hun hadde kommet ut.

Solveig ble kalt «godbolla» på den barnehagen hun gikk på i Oslo. Det er nye som tyder på at vi får flere «godboller.» Rebekka var i god form da hun kom ut. Hun skrek med en gang og alt var som det skulle. Da Solveig ble født var jeg litt i ørska, og da Kristna ble født sørget språkproblemer for at jeg ikke var tilstede. Det var derfor kjekt å være med og se alt som skjedde denne gangen. Jeg husket i alle fall ikke at navlestrengen var så tykk..

Andreas klipper navlestrengen. Bør han vurdere å studere medisin?

Det var veldig gøy å få være med å klippe navlestrengen. Synes jeg kledde de klærne der. Kanskje jeg hadde gjort meg som barnelege..

4150 gram og 53 cm

Noen ekspert er jeg ikke, men det er vel ganske klart ut fra disse bildene at hun var klar for å komme ut. Størrelsen er det ikke noe å si på, hårveksten like så. Jeg leste på google at en undersøkelse viser at barn ofte blir tyngre og større til lengre ut i søskenflokken man kommer. I tillegg mente de at mødre med høy utdannelse fikk tyngre barn. Jeg henger ikke helt med på den sammenhengen, men Margrethe har jo etterhvert noen studiepoeng..

Fullstappet av mat var ble det mye soving..

Vi er meget godt fornøyd med svært mye av det vi opplever av helsevesenet i Peru. Samtidig er det noen områder der man tenker veldig forsiktig. Mens man i Norge legger barnet til mors bryst med en gang så blir de her stappet fulle av en eller annen form for erstatning slik at både mor og barn skal få sove. Rebekka har derfor sovet nesten i hele dag. Nå i kveld kjemper Margrethe med å få henne til å spise litt, men det er ikke så lett..

Ikke langt unna en kopi av Solveig og Kristina

Da vi fikk Kristina syntes jeg hun var veldig lik Solveig i flere måneder. Rebekka er ikke noe unntak. Hun er svært lik både Solveig og Kristina. Like nydelig vil en fornøyd far si!! Blir spennende å se hvordan denne jenta blir etterhvert.

stolt pappa

Utrolig stort å få holde henne opp slik og kjenne på den gode mjuke kroppen!

To stolte storesøstre!

Etter nye regler får ikke barn under 5 år komme inn på selve barneavdelingen. Jeg måtte derfor ta med meg Rebekka ut til Solveig og Kristina. Det var veldig stas, og de var veldig stolte. Litt kjedelig var det at de ikke fikk komme inn til Margrethe, og hun heller ikke klarte å komme seg ut av sengen slik at hun fikk sett dem. Men som Solveig sier: «vi må følge reglene.»

Vi takker alle som har vært med å be for at det skulle gå bra å komme seg tilbake til Peru, og at svangerskap og fødsel har gått så bra. Det kommer til å ta litt tid å venne seg til å si at vi er en familie på 5, men artig er det! Takknemlig!

Publisert i Daglige hendelser, Litt av hvert | 10 kommentarer

Påskefeiring og sommeravslutning

Onsdag ettermiddag pakket vi i bilen, og satte nesen mot kysten. Påsken er som regel siste anledning til å nyte sommertemperatur på kysten, og vi var veldig klar for noen rolige dager.

Kristina og Solveig klatrer i trær på Miramar

Mens vi stadig nærmet oss kysten både i avstand og høyde steg temperaturen, og det var nydelig frisk og varm sommerluft da vi kom ned til Miramar, som har blitt et viktig sted for oss. Og bare viktigere blir det!

Stillehavskysten her i Peru er alltid lekker, og vi koste oss på stranda!

En aldri så liten solnedgangsdans..

En aldri så liten solnedgangsdans..

Litt spenning og litt redsel i blikket. - Vil bølgene ta meg?

Svaret ble ja. Og da var ikke gleden like stor over bølgene...

Picnic er nå det store i familien Bakke. Kristina og Solveig er i ekstase når vi finner frem litt mat og et teppe!!

Solnedgang senere i uken med meget store bølger. Hytten på Miramar som vi bodde i ristet de to siste nettene på grunn av bølgene, og det er ganske mange hundre meter fra hytten og ned til der bølgene slår.

Solnedgang en av første kveldene.

Det var en rekke aktiviteter i kirken i Mejía i løpet av påska. Det som er litt synd er at vi ikke er riktig blitt nasjonalisert når det gjelder døgnrytme for barn. Vi har nemlig to barn som liker å legge seg mellom 18 og 19 om kvelden. For peruanere er det da kvelden begynner. Vi gikk derfor glipp av det meste, men i dag fikk vi være med på en fin påskegudstjeneste. To nye mennesker kom frem og tok i mot Jesus, da snakker vi om påskedagsstemning. Stor opplevelse, og menigheten i Mejía bare fortsetter å vokse.

Søndagsskolen sang for oss til slutt i gudstjenesten.

 

Publisert i Litt av hvert | 3 kommentarer

Tenk alt de går glipp av

Det var fredag kveld og jeg var klar for å slappe av litt fremfor dataskjermen. Jeg lente meg godt tilbake i kontorstolen og søkte opp Nytt på Nytt. Jeg må innrømme at jeg rett som det er slapper av med litt norsk nyhetshumor. Etter at NPN var ferdig gikk jeg rett over på Skavlan. Det er ikke ofte jeg setter av en time til talkshowet hans, men – ”hvorfor ikke” tenkte jeg der jeg satt med kaffekoppen og en liten sjokolade.

Foto: nrk

Da skjermen ble svart en liten time senere satt jeg der med en vond følelse. Jeg var egentlig veldig skuffet. Jeg har aldri vært opptatt av Christian Ringnes, men jeg har alltid vært imponert av dem som satser, og som får til noe. Å se en 57 år gammel mann være så overfladisk og selvsikker satte meg ut. Når han i tillegg sier at han regner med å ha 30-40 gode år igjen, så lurer jeg på om han har vært i nærheten av bakken på en stund. Likevel var det ikke hans oppførsel som satte meg mest ut. Beskrivelsen omkring hans sivilstatus gjorde meg inderlig trist, og rett og slett irritert.

Etter 28 års ekteskap hadde han og Denise gjort opp livet så langt. De hadde hatt det bra sammen. Tre barn. Mange gode felles venner. Likevel så hadde de kommet frem til at de ville prøve noe nytt.

Selv om det likevel gjør vondt, har jeg forståelse for at noen finner ut at det ikke lar seg gjøre å fortsette sammen. Her var det på ingen måte snakk om noe slikt. De ville bare prøve ny spenning.

Gud er generasjonenes Gud. Guds konsept følger ikke moten. Konger har kommet, konger har gått. Profeter har kommet og profeter har gått. Stormakter har stormet frem, og stormakter har blitt smadret til ruiner. Årtusener har sett enorme forandringer. Likevel står det inderlig tydelig: ”Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.” Gud har gitt oss ekteskapet som en fantastisk gave.

Hva gjør vi med denne gaven? Er vi sikker på at vi har tatt av papiret? Eller bare står vi og stryker litt på den?

Mange av oss har 40 arbeidsaktive år. Hva gjør vi med det? Jo, vi studerer og studerer. Når vi er ferdig med studiene begynner vi med kursinger. Vi gir oss ikke med kurs før vi trår over i pensjonistenes rekker. Og da går vi sikkert på nye kurs for å takle den nye situasjonen. Vi er nesten villig til å gjøre hva som helst for å gjøre det best mulig på jobben. Vi tror at lykken er å lykkes på jobben.

Hva gjør vi med ekteskapet? Vi rekner med å være eksperter bare fordi vi har sett våre foreldre. Vi tenker at dette er da ingen sak. At forelskelsen skal dra oss gjennom livet i gode og vonde dager.

Jeg er fullstendig overbevist om at ekteskapet er en gave mye flottere enn jeg har klart å finne ut av enda. Jeg synes nesten det er flaut å lære så mye nytt om hvordan jeg kan utvikle denne gaven. Jeg tenker derfor med gru på all den investeringen Christian og Denise har gjort som de nå kaster på sjøen. I stedet for å nå skulle gå ut og lete etter en spenning, som i følge statistikken, varer mye kortere enn første gangen kunne de utviklet det de hadde og fått det så langt bedre.

Forrige uke var jeg litt sammen med et par som jobber på heltid med ekteskap og familier i en kirke i Lima. Utrolig å se hva de har fått vært med på. Jeg ser veldig frem til å kunne lære mer. Jeg ser frem til å bli en bedre ektemann, og til å få et enda bedre ekteskap. Jeg håper at du ikke tror at du er den fødte ekteskapsekspert, men er villig til å lære og gi deg selv og din ektefelle et enda flottere samliv. Bruk tid på ekteskapet. Du har mye i vente.

Vi skal nå starte opp en prosjekt som skal jobbe mye med dette i kirkene i Peru. Ønsker du å støtte oss kan du trykke HER.

PS: Et godt blogginnlegg om hvor sykt noen tenker om ekteskapet kan leses HER

Publisert i Litt av hvert | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

På leir for første gang

Det var en stolt mamma og pappa som leverte Solveig på Campel (Leirplassen til kirken i Peru) i formiddag. Solveig har riktignok vært på overnattingsbesøk et par ganger, men hun har aldri sovet borte to netter før. I tillegg var det nok veldig spennende med så mange nye barn.

Det blir nok mer stoff å finne om leiren på nlm.no/peru om ikke mange dagene. Men det er altså andre gang det arrangeres barneleir på Campel. Skoleåret i Peru har blitt noe forandret i det siste, og det var derfor en del som ikke kunne komme. Likevel er det nå 40 barn samlet på leirplassen.

Jeg kjente at det var stort å levere Solveig i dag. Leir er noe helt spesielt. Jeg husker enda andakter fra da jeg var på barneleir på Brusdalsheimen. Jeg vet også at det var på tentreff på Orreneset under en bibeltime av Gullborg Maridal at jeg bestemte at jeg skulle følge Jesus. Jeg er derfor utrolig takknemlig for at mine foreldre sendte meg på leir, og det var da spesielt å videreføre denne tradisjonen i dag! Faktisk rørende!

Husk gjerne på leiren i bønn i tiden frem til torsdag ettermiddag.

PS: Hvis du leser dette og er på facebook, men ikke med i gruppen NLM Peru, så anbefaler jeg deg å søke opp den gruppen og spørre om du kan bli medlem. Vi jobber nå mye med informasjon (les mer om det via denne linken) fra Peru om dagen, og mye skjer via denne facebookgruppen. Hvis ikke du er på facebook er det mye å lese på http://www.nlm.no/peru

PSII: Jeg vet at det har skjedd altfor lite på denne bloggen de siste månedene. Noe av grunnen er at vi skriver mer direkte på nlm.no/peru slik at det er mer tilgjengelig for alle. En annen grunn er at når arbeidspresset øker så minsker kreativiteten. Det er derfor et godt tegn at jeg har skrevet to blogginnlegg på to dager, det betyr at ferien fungerer!!

Publisert i CAMPEL, IEL-P | Merket med , | 4 kommentarer

En treåring i huset..

Det var bare så vidt Kristina var ferdig med rusen av å pakke opp julegaver før det er på´n igjen. Å ha bursdag 9. januar gjør at det blir litt mange pakker på kort tid, men bursdagsbarnet klaget overhodet ikke. Til og med storesøster synes at dette var så stas at hun presterte å vekke Kristina en god time før normalt i dag tidlig..

Så i en tidlig morgentime (normalt sett ikke så tidlig, men når vi har ferie blir det litt sene kvelder og litt sene morgoner… ) kom de to søte små trippende inn på rommet vårt og var klar for bursdagssang og gaveåpning i dobbeltsengen.

Senere på dagen skulle det også vise seg å dukke opp noen pakker…

Kristina hadde tre ønsker for sin bursdag: ballonger, kake og barbiedukke. Alle tre ble faktisk oppfylt. Riktig nok ble ballongene ingen suksess i og med at de hadde kort levetid på de nyklipte gresset.

Bursdagsbarnet skal selvsagt være med å velge dagens middag. Og hva smaker vel bedre en grillede pølser på en treårsdag. Ingen fest uten pølser..

I og med at en pappas lodd i livet er å stille opp når grillen kommer frem var det bare å finne frem maten og stekespaden og sette i gang. Og maten den smakte utmerket.

I tillegg til familien Bu var også de to danske volontørene Sofie og Michelle med på den store feiringen. De to «danske piger» har i løpet av få måneder opparbeidet seg en heltestatus blant de unge nordiske barn, og de er alltid selvfølgelige gjester i alle selskapligheter!

Mor er super på kakebaking, og en god sjokoladekake full med smarties gjør susen. Kristina blåste for full kraft tre ganger for å ta knekken på alle de flotte lysene.

Da festen så ut til å være over var den likevel ikke det. Da var det på med badeklær og alle mann måtte ta seg en ettermiddagsdukkert i det 28 grader varme bassenget. Og da det ble mørkt, kunna alle finne sengene sine, og være svært så enige om at vi hadde hatt en fin bursdag sammen!

Kristina var i alle fall ikke langt unna saligheten der hun sovna søtt i prinsessepysjamasen sin..

Publisert i Litt av hvert | 3 kommentarer