Så svetten renner (hvis det hadde vært varmt..)

Kjære leser!

I skrivende stund sitter jeg på det lille te-kjøkkenet i 2. etasje på CLET i Juliaca. CLET står for Centro Luterano de Educación Teológica som betyr rett oversatt Senter for luthersk teologisk utdannelse.

_M2B3968Her er mine fantastiske elever. I dag var vi 15 stykker, og disse kommer til bli her til jeg er ferdig. De fleste av dem er på CLET for første gang. Noe som er imponerende er at 6 av dem kommer fra menigheten «Solo por fe» som ligger her i Juliaca. Når en kirke virkelig står på for å sende sine ungdommmer på opplæring så håper jeg at Gud kan få bruke det de lærer på en god måte, og at det kommer menigheten til gode.

Det er første gang jeg underviser på CLET. «Det var på tide» tenker du muligens. Og da er jeg helt enig. Jeg stortrives. Det å kunne få stå fremfor denne gjengen og forklare den ene fantastiske historien i Johannesevangeliet etter den andre er bare stort. En av studentene mine har vært katolikk helt frem til for kort tid siden. Jeg har spurt vedkommende om vedkommende kan fortelle meg litt om hvordan det har gått til at vedkommende nå vil kalle seg evangelisk kristen. Denne personen har fått betenkningstid, men det kommer muligens et intervju her på bloggen eller på nlm.no/peru i neste uke. Jeg blir utrolig glad over muligheten til å lære opp noen som nettopp har blitt et Guds barn.

Jeg har tidligere sagt noe om at det flotteste som finnes er å få sitte på fremste rekke å se hvordan Gud forandrer mennesker. Det å kunne få legge ut historiene om hvordan Jesus praktiserer nåde i møte med den Samaritanske kvinnen og kvinnen som ble grepet i hor ble i dag sterkt. Vi hadde en god samtale om hvordan vi i større grad kan praktisere dette i våre liv. En av studentene som ikke går fast i noen kirke stilte meg et ransakende spørsmål, om det kunne være slik at vi kristne fortsatt er mer opptatt av å dømme enn å tilgi? Et godt sprøsmål som jeg kommer til å ta med meg og grunne på. Kanskje det kan være interessant for deg også??

På grunn av mye reising desember og januar fikk jeg ikke tid til å forberede meg mye før jeg reiste opp til Juliaca. Og det er krevende å forberede seg godt til tre timers undervisning om dagen. Jeg bruker hele ettermiddagen og kvelden for å være klar. Så hadde det vært varmt så kunne jeg blitt svett av mindre. Det er imidlertid mye nedbør og kaldt. I går hadde vi regn, hagl, sol, torden, lyn og vind på en gang.. Men en av studentene bor 700 meter høyere enn dette (4 500 moh.) og mener at her er det varmt, så da er det bare å klappe igjen…

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Litt av hvert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s