Tilbake på skolebenken

Det blir spennende å se hvor mange ganer jeg må tilbake på skolebenken i løp av livet. Livets skole er hvis ikke nok. Rett etter at jeg kom tilbake fra ferieturen til Sør-Chile var  jeg  tilbake på ABCEspañol. Jeg presenterte et opplegg som jeg ønsket meg, og på en slik skole i et land med lave kostnader er det mulig med skreddersydde opplegg. Bildet over er fra første gang jeg var der. De to som står bak til høyre er et ektepar, og det er de som nå underviser meg. Juan Carlos og jeg diskuterer politikk og han lærer meg å manøvrere i et korrupt politisk system med en klar kristen profil. Han har tidligere jobbet som rådgiver i kongressen. Abby terper grammatikk. Det er så utrolig unødvendig at de skal ha en annen måte å bygge opp setninger på enn det som vi er vant med på norsk…:)

Jeg må si at vi i Peru er velsignet med å ha en kristen språkskole. Jeg lærer utrolig mye. Det er veldig nyttig, og jeg merker at jeg skulle hatt mye av dette tidligere. For å få gjort en god jobb er dette fundamentalt. I dag var Abby syk og jeg hadde Pedro. Han var en av de to første som begynte å lære misjonærer fra NLM spansk. I tillegg til å lede språkinstituttet er han pastor, og vi fikk en lærerik samtale om tillit. Det er et ord som betyr noe helt annet i en peruansk kontekst med hele historien trygt plantet inne i ordet. Jeg kjenner at det har vært tungt å måtte erfare dette uten den kunnskapen jeg i dag fikk lære. For å gjøre en god jobb som misjonær må man komme under huden på de nasjonale, man må forstå hvordan de tenker og vil reagere. Dette er noe vi lærer i Norge gjennom en årrekke, gjennom et liv. Her skal vi lære det i rekordfart, samtidig med språket. Det er meget utfordrende.

Fra 1. juni overtar jeg som stedlig representant i Peru. Å lede en fantastisk misjonærflokk ser jeg veldig frem til. Når det gjelder forholdet til kirken er jeg nok mer spent. Når Kjell Jaren (regionleder) besøkte Peru i mai sammen med Øyvind Åsland (daværende leder for NLM Utland) ble leder for hovedstyret i kirken satt ut av å se at Kjell hadde en yngre sjef. At jeg som ikke er 30 år enda skal bli «presidente» som det heter her i Peru er noe som vil være svært overraskende for mange av de nasjonale. Til og med Pedro, som jeg snakket med i dag, synes det er rart. Pedro mener faktisk at det er så utfordrende for en nordmann å jobbe i en peruansk kontekst at første periode bør kun tenke at man skal lære. Kan fort bli noen utfordringer da tenker jeg… Jeg har derfor sagt at jeg i utgangspunktet var skeptisk til å ta over denne jobben, men alternativene er der ikke… Skal vi drive misjon må vi ha kontinuitet og misjonærer som er villig til å bli noen år. Det er tøft å erkjenne de dagene man har mest lyst å bare reise hjem. Det er heller ikke lett å vite dette for de som gjerne skulle reist ut igjen, men som ikke får det til. Det er ikke noen andre enn vi som her her som kan gjøre noe med dette.

Synes du det er litt lite som skjer her på bloggen om dagen så er det nok fordi det ikke er så mye spennende å skrive om fra språkskolen. I tillegg er Margrethe i Norge på grunn av sykdom i familien. Hun har med seg Solveig. Kristina og jeg er her. Det er noen peruanere som er litt spent på om Kristina overlever sammen med bare faren. Så langt har det gått utmerket!

-ab-

Dette innlegget ble publisert i Litt av hvert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s