Fra utvanna kotolisisme til materalisme, og hvor ble det av IEL-P?

Foto: Andreas Bakke

Hva er det som har skjedd? Byen Arequipa har blitt regnet som Perus Roma, og blant noen for Amerikas Roma. Byen med de mange konservative katolske menighetene, den store katedralen og der flere av universitetsrektorene er medlem av Opus Dei. Arequipa har vært så viktig for den katolske kirken at pave Johannes Paul den II avla byen to besøk på sine 27 år som øverste leder for den katolske kirke. Stadig er det unge katolske prester som reiser fra Arequipa for å tjene i Vatikanstaten.

En høstdag i 1978 ble altså den første gudstjenesten i regi av NLM arrangert i bydelen 4. oktober. Etterhvert som arbeidet gikk frem så kom folk. Menigheter voks frem og misjonærene drev et ganske omfattende arbeid i byen. Blant annet flere store ungdomsgrupper. Midt i denne dønn konservative katolske byen så hadde misjonærene et budskap å komme med som nådde inn. Det traff, og det skapte liv.

Med erfaring fra Lima har man sett at evangelisk arbeid har store sjanser for å nå inn til det peruanske folket. Der er en rekke svært store menigheter i Lima, noe mener de har opp mot 50.000 medlemmer. Det var denne drømmen man også hadde for Arequipa, og det så lyst ut en stund.

Når vi skal se tilbake på 2010 så var det ikke IEL-P eller noen annen evangelisk kirke som gjorde de store fremskrittene i Arequipa. 2010 kommer til å stå som et seiers-år for Mammon.

Det ene gigantiske kjøpesenteret etter det andre poppet opp. Tre enorme sentre som får Strømmen Storsenter og Kvadrat til å blekne. Det er sentre som rommer store antall butikker og restauranter. Det er materialismens katedraler, og folk står i kø for å tilbe. Restaurantene er fulle, og kaffe fra Starbucks som koster en halv dagslønn for en hushjelp lages kontinuerlig uten stopp, og køen går til inngangsdøren hver kveld. Store nye paddeflate TV-er blir båret ut i rekke og rad.

Så da sitter vi der igjen med 8-9 små kirker i Arequipa der flere av dem har opplevd en nedgang de siste årene. Der en kollekt utenom det misjonærene gir av og til ikke blir en 100 lapp. En bølge har gått gjennom Arequipa det siste året, og vi ligger nok igjen i en bølgedal og kjemper etter pusten.

Finnes der ikke lyspunkt? Jo, absolutt. Vi ser en ny generasjon unge som vokser frem i kirken som tar ansvar og som er villig til å ofre tid og penger for å være med i frivillig arbeid. Der har den siste måneden blitt døpt omtrent 10 stykker, men allikevel så blir det litt tynt og ynkelig i forhold til hva materialismen har klart. Og vi har jo den sterkeste på vår side.

Jeg kjenner ikke historien godt nok til å si hva det var som skjedde, og jeg tror det er få som har kunnskap nok til å plassere noe form for skyld. Det jeg tror vi skal konsentrere oss om er å se på mulighetene. Og de er store, men vi må putte fingeren i jorden og se at den utviklingen som Europa har vært gjennom over en lang tid har skjedd over natten her. Vi må gjøre som Paulus gjorde i talen sin i Arten. Vi må komme med budskapet på en måte som treffer den fremadstormende unge damen og mannen i Arequipa. Vi må henge med.

Som misjonsvenner gjennom over 100 år er vi vant til å se utsultede barn fra Afrika, vi har sett folk på søppeldynga i Indonesia, og jeg og andre misjonærer tar bilder av fattige, trengende barn og voksen på landsbygda i høglandet her i Peru. Det rører med våre egne hjerter, og det får lommebøkene til å åpne seg på bedehus og i forsamlinger i Norge. Jeg mener Bibelen sier at vi skal ha spesiell omsorg for de som trenger det mest, men vi må se det i øynene at snart så er landsbygda i Moho på nordsida av Titicacasjøen like avfolka som de gamle gårdene på fjellhyller i Geirangerfjorden. Det er i byene det kommer til å skje. Det er dit folk flytter, og det er der de kommer til å bli. Og det er der vi må hjelpe IEL-P om vi ønsker å se en Luthersk kirke som treffer mennesker, og som forvandler liv i Peru.

Ønsker NLM å trekke seg ut av Peru i nå? Skal vi håpe og tro at de finner sin vei med tid å studer? I skrivende stund ser det ut til å bli en norsk misjonær i hel tid i IEL-P til høsten, og en som skal administrere den andre. Arequipa vokser som bare det, og kommer til å bli en kjempeby i Sør-Amerika. Der er så store planer om investeringer at mest sannsynlig kommer til det til å bli mangel på arbeidskraft om kort tid. Her kan NLM og IEL-P sammen få til noe, men da må det satses, og det gjøres ikke når 22 mennesker (voksne og unger) skal reise hjem til sommeren og 2 kommer ut. Tok materialismen første stikk, og så kom vi tilbake etter å forstått alvoret, eller tok mammon hele seirer?

Dette innlegget ble publisert i IEL-P, Meninger. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s